Vel hjemme i Hgsd

Joda, tilbake til kaoset som rår! Men ting skjer heldigvis hver dag, som gjør at vi kommer litt nærmere målet om en rotefri tilværelse i det fjerne. Det er herlig å se rekkeverket på begge terrassene ferdig. Det virker faktisk som det er større plass der ute nå, siden vi faktisk kan benytte hele alealet, uten å være nervøs for at noen skal falle utenfor kanten ;)

I kjelleren er alle rom ferdig listet, med unntak av gangen, som venter på trapp før det kan listes ferdig. Men dørhullene er foret, og dørene er på plass...så godt! Og min kjære har fått montert både dusj og toalett på badet nede, så nå blir baderomsinnredningen neste på programmet regner jeg med. Vet ei som gleder seg til å ha eget bad etter sommerferien er omme, og kan vel ikke si jeg forakter tanken selv heller! ;) Skal hive inn litt bilder etter hvert.

Selv er jg i fin form om dagen. Var på sykehuset i går for min andre dose med Tysabri. Jeg er så overlykkelig for at jeg har fått begynne på denne medisinen! Den gir meg ingen bivirkninger, og jeg tar behandling en gang per mnd :) Jeg kan ikke begripe hvorfor ingen tenker på det store budsjettet i dette landet, og forstår at det ville gagner alle parter dersom flere fikk tilbud om slik behandling. Det burde absolutt ikke vært så vanskelig å få gjennomslag for dette medikamentet som det faktisk er i dag, for Tysabri hjelper folk til å beholde livskvaliteten. Jeg sier ikke at det fungerer for alle, men det fungerer bra for de aller fleste. Jeg har i hvert fall ingen bivirkninger av den, noe som gjør at jeg føler meg oppegående i dagliglivet og begynner å tenke fremover. Nå tør jeg å tenke tanken på hva som skal skje videre, håper på å komme ut i en omskolering, og i forhåpentligvis være tilbake til arbeidslivet etterhvert.

Det må da være samfunnsøkonomisk riktig på alle måter å få folk ut av hjemmet og tilbake i aktivitet, og det koster mye mer å ha folk gående hjemme år ut og år inn, enn det å gi de best mulig medisin fra starten av. Det bør ikke være sånn at folk må velge mellom karriere eller medisiner, i hvert fall ikke så lenge det finnes et alternativ som kan sørge for at de kan leve videre med begge interesser ivaretatt. Det er synd at det er sjeldent "hele bildet" blir vurdert når man velger type behandling for den individuelle pasienten. All honnør til de legene som tør å gå utenom de økonomiske rammene som ligger til grunn for avgjørelsene de skal ta, og heller velger å fokusere på individet som sitter foran dem. Men de er ikke mange, så jeg håper det dukker opp flere av dem!




Lilletroll sover formiddagsduppen sin nå. Legger ved et bilde fra tidligere en dag som viser at hun begynner å få et rimelig høyt aktivitetsnivå i sengen før hun slår seg til ro for å sove ;) <3 MEN da er det på tide jeg svinger meg med malekosten, kanskje jeg får ferdig behandlet den trappa en gang! Den begynner å fremtone seg som et uendelig, lite mareritt, den trappa vår :| Men det må da bli resultater til slutt!

Må ta med et lite tips på slutten. Burde tenkt på dette så mye før, men har ikke kobla. Lange negler medfører alt for ofte negler som knekker alt for langt inn. AU! Men nå har jeg funnet svaret, tryll tryll. Jeg la jo gelenegler med akryltupper på hormontrollet for en tid tilbake. En tidtøyende og møysommelig prosess som gjør at jeg tviler på det gjentas så ofte ;) Men jeg har fremdeles dette kitet liggende.



Så da min negl knakk i morgest så kom jeg på at jeg kunne benytte meg av dette for å forsterke neglen. Det fungerte som fjell! :)) Så til alle der ute som sliter med svake negler så kan det kanskje også være en ide å legge et par lag med gele på din egen negl for å forsterke rett og slett?

Nei, da er det bare å finne frem malekosten før Lilletroll våkner.

- Anja -

Location:Haugesund,Norge